De siste dagene før jeg drar har jeg vært i et litt nostalgisk humør, og har sett gjennom ulike notater, dagbøker og bilder. Da kom jeg over noe jeg skrev i vår da det gikk opp for meg at tiden på danselinja ikke ville vare for alltid. Jeg skrev en liten tale som jeg aldri har holdt, og hvis du gikk i klassen min er dette til deg. Hvis ikke bør du være lei for at du gikk glipp av det:
Mest av alt ønsker jeg å takke dere. Takk for tiden jeg har fått tilbringe sammen med dere. Takk for at jeg har fått være en del av deres liv, og takk for alt dere har vært i mitt liv. De siste tre årene er det dere jeg har brukt mest tid med. Og jeg komme til å savne det. Jeg kommer til å savne å rulle over dere i sære koreografier bare vi skjønner noe av. Jeg kommer til å savne å stå opp kl 6 mandag morgen for danse med en gjeng jenter som ser like trøtte ut som jeg føler meg. Jeg kommer til å savne at noen får latterkrampe mens de har fremføring og at noen og begynner å gråte i Jannickes timer. Jeg kommer til å savne å hate oppgaver sammen med dere, og elske overraskende fritimer. Jeg kommer til og med til å savne følselsen av å være dårlig sammenlignet med dere. Jeg kommer til på savne kjærligheten i 3MDC. Jeg kommer til å savne DERE! Hver og en av dere er et tap for meg. Når dere ikke lenger er en del av min hverdag, kommer det til å bli små hull i hjertet mitt, og dette 3MDC hullet blir til slutt ganske stort. Og jeg kjenner allerede at det kommer til å gjøre vondt.
I en ideel verden kunne vi alle møttes hvert år for å oppdatere oss og holde kontakten. Desverre tror jeg ikke det kommer til å skje. Men uansett hvor sjelden eller ofte vi sees og hvor jeg drar kommer dere til å være en del av meg. Å gå danselinja i klasse med en gutt og en haug fantastiske jenter i 3 år har forandret meg. Jeg har vært glad og trist, sårbar, sterk, motivert, irritert og utrolig lei, men jeg ville ikke byttet det bort. Dra ut og gjør verden til et bedre sted der dere er!
Skrevet 05.09.10

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar