The fantastic four

I går måtte jeg si "ha det" til de tre menneskene som betyr mest for meg i hele verden. De jeg kunne gått gjennom ild og vann for, og som min verden ville rase sammen uten. Nemlig mine fantastiske, morsomme og sjarmerende søsken, Jon Eivind, Knut Andreas og Ruth Miriam. Vi måtte gi hverandre kanskje 100 klemmer og kyss og gråte en liter hver før jeg dro. Jeg kommer til å savne dem så! Jeg kommer til å savne Jon Eivinds utrolig morsomme ansiktsuttrykk, godnatt-ritualer og kraftige temprement. Jeg kommer til å savne Knuts spontane komplimenter og klemmer, morsomme kommentarer og omtenksomhet. Jeg kommer til å savne Ruth Miriams oversensitive samvittighet, skjønnhet og ekstreme latter. Jeg kommer til å savne å mime Putti Plutti Pott sammen med dem i jula, skrape ut all den siste kakerøra fra bollene, at de snakker om fotball uten at jeg skjønner noe, og se på Shrek den Tredje (mens vi ler som om det var første gang vi så den). Helst siden de ble født har de vært en utrolig viktig del av livet mitt, og det blir SÅ rart å ikke ha dem der hver dag lenger. Min største frykt er at guttene forandrer seg masse og den nære kontakten vi har blir ødelagt av mitt fravær... Men Ruth Miriam har lovet å vise dem et bilde av meg hver dag, så det skal nok gå bra:)

Jon Eivind har forresten bursdag i dag, så hvis du ser dette, min lille snupp: GRATULERER MED DAGEN! Håper du koser deg vilt og får en super feiring:)

 

Skrevet 06.09.10