Haimat ohaha

I dag har jeg dykket igjen, og det var mye bedre denne gangen. Det var SÅ gøy! Det var meg og fem andre, så gruppen var litt mindre. I går hadde jeg fått beskjed om at vi skulle dra kl 9, men da jeg våknet 08.10 fikk jeg beskjed om at vi skulle dra kl 08.30.. Så jeg heiv i meg frokosten og fant frem utstyret mitt (denne gangen passet jeg på at jeg hadde en dybdemålet som virket). Vi gjorde to dykk (i samme område), men hentet flasker i San Pedro mellom dykkene. Det første dykket var gøy,   ikke at korallene hadde blitt så veldig fargerike siden sist, men det var flere fisker. Vakre fisker, og en hai! Jeg svømte gjennom en stim av knallblå fisker, og det var nydelig. Problemet mitt er at jeg blir kvalm MED EN GANG jeg klatrer opp i båten, fordi det er ganske mye bølger og vi bare ligger og flyter. Jeg skjønnner ikke hvordan det er mulig å bli kvalm så fort, men med en gang jeg setter foten på stigen, kjenner jeg at det kommer... Og når vi begynner å kjøre går det bort med en gang.. Det andre dykket var supert! Vår «Divemaster», hadde tatt med en stor vannflaske fylt med sardiner (tror jeg) og vi skulle mate haiene! Før vi hoppet uti ga han oss noen retningslinjer, og sa at vi måtte holde oss litt unna beholderen, og holde fingerene til oss selv. Men han sa også at noen av de var vennlige, det vil si at vi kunne klappe dem. Siden jeg blir så lett kvalm spurte jeg om jeg kunne gå uti først, og da jeg satt på kanten så jeg to haier nedenfor oss. Men jeg tok et godt tak i munnstykket og hoppet (dvs vippet) i det. Vi sitter nemlig på båtripa og vipper bakover for å komme ut i vannet. Jeg var den første som begynte nedstigingen og så flere STORE fisker rundt meg og noen haier (jeg kan innrømme at jeg var litt nervøs, og da en hai svømte rett mot meg da jeg kom på bunnen var det like før jeg tok tak i hånda til Jev som var rett ved siden av meg). Da beholderen med fisk ble åpnet ble det full fart der nede. Det var minst 5 haier på omtrent 1,5 meter som svømte rundt der. Og JA, jeg klappet den ene! Den var overraskende ruglete, jeg hadde forestilt meg at den var mer glatt som en fisk.. I tillegg var det masse fisk i forskjellige størrelser og farger som svømte rundt oss. Blå, gule, turkise, rosa, lilla og vannet er varmt, klart og turkis. Jeg koste meg! Det ekleste var en diger ål som svømte rett mot meg.. Den så på meg med to skikkelig skumle øyne, så jeg trakk meg tilbake.. Da jeg kom opp ble jeg selvfølgelig kvalm, og før alle halvparten hadde rukket å kommet opp i båten hadde jeg kastet opp (ut av båten selvfølgelig) Men det var SÅ verdt det, og dessuten gjorde det at jeg ikke var kvalm lenger.

Over til noe HELT annet: Mens jeg sitter og skriver, sitter min roommate Andrea på andre siden av bordet og leser Crazy Love. Hun kom nettopp med utsagnet «This is like the best book ever!» (så  typisk mine nye amerikanske venner) og jeg er veldig enig. Jeg leste nemlig denne boka i vår, og vil med dette anbefale den varmt til dere alle! Den er ikke så veldig lang, og er lett og lese. Den handler om hvor fantastisk Gud er,  hvor heldige vi er som har fått muligheten til å ha et personlig forhold til Universets Skaper og Hans kjærlighet. Den er verdt å kjøpe, men hvis du vil låne har jeg et eksemplar. Bare snakk med et av mine kjære familiemedlemmer.. (Det lureste er nok mamma eller Ruth Miriam).

Nå venter jeg i spenning på hva det er til middag... Tror kanskje det er noe så rart som «Breakfast for Dinner»... Et ganske morsomt konsept egentlig. ( I følge hva jeg har hørt er det vanlig å ha pannekaker o.l til denne retten, men siden det ville tatt 100 år å lage pannekaker til så mange har tror jeg vi skal ha en slags havregrøt eller noe..) Så neste gang dere har pannekaker til middag synes jeg dere burde gi måltidet litt ekstra piff og kalle det «Breakfast for Dinner». Det høres mye kulere ut:)