Lese, lese, lese...

I dag er det en måned siden jeg forlot min mamma på Gardemoen, noe som er helt utrolig! Livet her begynner å bli gaske rutine, og noen ganger må jeg minne meg selv på hvor EKSTREMT heldig jeg er som bor på en karibisk øy, med nydelig temperatur, mange fantastiske mennesker og en super mulighet til å bli bedre kjent med Gud. I tillegg til at feriefølelsen begynner å avta, begynner vi å få veldig mye å gjøre. Denne uka er temaet bibelstudie, så vi lærer hvordan vi kan studere Bibelen. Vi fordyper oss i Johannes evengelium, og vi må lese hele boka en gang hver dag. Det virket veldig overveldende da jeg startet, men nå liker jeg det godt.

I går skjedde det noe spennede. Vi skulle velge sted for outreach!!! Vi fikk oppgitt at de to valgene var Filippinene og Honduras. Så fikk vi 10 minutter (!!!) på oss til å be og bestemme oss. Ingen fikk snakke sammen. Jeg fikk ikke noen spesiell åpenbaring fra Gud, men jeg har hatt veldig lyst til å dra til Asia. Derfor drar jeg til Filippinene om 2 måneder hvis ikke noe spesielt skjer. Hvis Gud vil at jeg skal til Honduras, drar jeg gjerne dit, men da må jeg vite det. Noen av problemområdene i Filippinene er: menneskehandel, prostutisjon, foreldreløse barn, fattigdom og korrupsjon. Det kommer til å bli to utfordende måneder, som forhåpentligvis kommer til å forandre meg for alltid.Vi er over 20 på Asia teamet. Det er gøy, men det er så mange forskjellige mennesker på teamet, så vi må jobbe hardt for å holde sammen. Men jeg gleder meg! Og jeg trenger mer penger. Men jeg stoler på at Gud kommer til å sørge for meg hvis det er dit han vil jeg skal.

Over til noe helt annet (som jeg synes er ganske morsomt). På mandag måtte vi dra inn til San Pedro for å få nye stempler i passene våre. Jeg dro sammen med fem andre, og det gikk veldig fint. For de fleste av oss... David hadde nemlig ikke sko eller noe på overkroppen. Mannen som skulle stemple passene våre ville ikke engang snakke med ham før han hadde skaffet seg en skjorte. Så David løp over veien og kjøpte en skjorte for 50 BLZ $. Det var ikke før han skulle betale for visumet at han kom på at han hadde brukt opp pengene på t-skjorta. Så han måtte låne penger av en av jentene for å få fikset passet sitt... Planen hans varå returnere skjorta etter han hadde fått stempelet, men det ville ikke butikken. Så han måtte beholde den. Morsom fyr...

Siden jeg nå har vært her en stund kommer har jeg laget en liste med 10 tilfeldige fakta om mitt liv her i Belize. Ting som gjør tilværelsen spesiell og interessant:

1. Vi spiser bønner og ris minst tre ganger i uka, noe jeg ALDRI spiste før jeg kom hit
2. Det er alltid minst to firfisler på veggene i vår Cassita
3. Det lengste jeg har sovet er 08:45
4. Yev sier «God morgen, Mari» til meg hver morgen, og «God natt, Mari» hver kveld, noe jeg setter veldig pris på.
5. Hver kveld blir det spilt mist en omgang Settlers, det har spredt seg som en epedemi.
6. Frukt er både dyrt og vanskelig å få tak i, bl.a fordi dette er en øy, og de eksporterer det meste av frukta si (har noen fortalt meg). Et eple koster minst 4,5 kr!
7. På grunn av dårlig vær forrige uke var det SÅ mye mygg og andre stikkene innsekter ute, at mange så ut som de hadde et alvorlig tilfelle av vannkopper. (Noen klør så at de nesten ikke får sove. I begynnelsen av uka likte de ikke meg, men plutselig ble leggene mine veldig fristende...
8. Jeg har ingen pute og madrassen min gir etter for kroppen min (ikke som tempur). Den har en stor grop på midten...
9. Seilerne dro på mandag, men i løpet av de fire første ukene var de seilte de bare en natt (pga storm, taler som måtte ha hjerneoperasjon og mulig orkan)
10. Det er nesten ingen biler på øya, alle kjører golfbiler.

Det var alt for denne gang. Jeg har fortsatt seks og et halvt kapittel igjen av min lederbok, som har frist tirsdag, så tilbake til lesingen...