Hurricanes, relationships, olympics and riceice

Her kommer noen av highlights´a fra den siste tida:

Uke 7 var temaet relationships, med John Murphy. John er en av mine favoritter til nå, han er 31 år gammel, har 5 (!) barn og leder Borders DTS i Denver, Colorado. Litt gangster, morsom, utrolig Jesusfokusert og måten han snakker om kona og barna sine på får meg til å ønske det var meg han var gift med. Bare to problemer: Han er litt lavere enn meg, og (som sagt) han er gift... Anyways, undervisninga den uka var KONGE. Her er noen av tingene han snakket om:

·         Vårt forhold til Gud, som sønner og døtre istedet for tjenere

·         Hva som hinder oss i å knytte sunne, nære relasjoner

·         Romatiske forhold – hvordan bør det gjøres?

·         Hva sex var skapt til å være og hvordan «verden» har tatt det, misbrukt og til en viss grad ødelagt det.

I tillegg til å undervise, viste han filmen JesusFreaks som er en slags dokumentar om Borders DTS 08` i Denver. Jeg likte den veldig godt, og selv om den varte i ca 1,5timer, kjedet jeg meg ikke i det hele tatt. Den handler om ekte mennesker som går gjennom ekte forvandling når de blir bedre kjent med Gud. Det som var morsomt var å se hvor forskjellige folka var fra oss, når det kom til stil. Det virket som om alle der var skate-snowboard-punk-kids, mens vi er noe helt annet som ikke kan beskrives med få ord... (en av forskjellene er at vi hele tiden går rundt i sommerkjoler og shorts, mens de har en vinter DTS). Ikke at dette var viktig, men poenget er: hvis du får muligheten er det absolutt en film som er verdt å se. (Den blir sannsynligvis vist på UiOs nyttårsfestvial på Grimerud, og John Murphy kommer kanskje, så dra dit, snakk med ham, han er AWESOME!)

Etter at John Murphy dro fikk vi vite at orkanen Richard gjorde seg klar for en tur til Belize. (Nestemann Thomas er allerede på vei.. Dette er den tredje mest intense orkansasongen siden de startet å registrere!) Så lørdag måtte vi pakke alle tingene våre, og vente på videre på oppdateringer mens vi krysset fingrene for at vi skulle slippe å evakuere. Da vi våknet søndag morgen fikk vi beskjed om at det ikke ble evakuering, men vi måtte gjøre basen klar for angrep. Vi puttet våre store bagger i søppelsekker på et forhåpentligvis flomsikkert sted, tok våre små sekker med til mat/undervisningssalen som ble oppholdsrom + evt sovesal, skrudde opp treplater foran alle vinduene og dørene som er vendt mot havet (og det er MANGE), ryddet ut alt fra første etasje som kunne bli skadet av flom og ventet. Orkanen traff Belize City, sør for oss, så det ble ikke så intenst her som fryktet, bare en del vind og regn (seilerne derimot var i Belize City med seilbåtene, og måtte evankuere til basen i Belmopan. De fikk bare vært der i fire timer før de ble bedt om å evakuere derfra, til et slags dansestudio som de sov i en natt. 4 av staffs´a ble på båtene under okanen, og selv om det var intenst er det utrolig hvor lite skade det ble på båtene våre. Andre båter lå på land, og hus var rasert). Jeg hadde egentlig en veldig bra dag. Vi gjorde en del lekser, vi så på film, Roberto lagde kanelcookies som var veldig gode, og siden alle rommene var stengt var vi tvunget til å være sammen alle sammen. Koselig! Vi fikk gå tilbake til rommene våre for å sove, og dagen etter måtte vi rydde på plass alt. Jippi!

Forrige uke var Brenda Lewis her og tema var «Destiny». Hun er i 50-årene, utrolig sprudlende og full av liv, og har ekstremt mange bra historier på lager. Hun har opplevd så masse gøy. Hun veksler mellom å reise til India (hvor hun jobber i forskjellige barnehjem og med jenter som blir tatt ut av sexhandelen) og reiser rundt og underviser på ulike YWAM baser. Denne uka er hun i Mexico... For et spennende liv! Noen av tingene hun snakket om var kall, personlighet, gaver og talenter. ALLE er skapt unike og er ment til å spille en rolle i historien som INGEN andre kan fylle på samme måte. Det vil si at hvis du ikke lever ut ditt potensiale og er den personen du ble skapt til å være, vil verden gå glipp av noe spesielt. Vi er skapt for å elske Gud og elske mennesker, og ditt personlige «kall» går ut i fra det.

Fredag kveld drar jeg vanligvis til San Pedro, men siden jeg ikke hadde betalt min outreach fee, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke mer penger før det var i boks... Derfor ble jeg på basen, med noen andre og hadde en veldig koselig kveld. (Jeg hadde planlagt å gjøre en del lekser, noe som havnet litt nede på listen en fredagskveld..) Etter å a spist ulike ”leftovers” og litt Mac`n cheese, fant jeg og Andrea ut at vi skulle eksperimentere med ris.. (siden vi ikke hadde penger, hadde veldig lyst på dessert og ikke får bruke ingrediensene her på basen) Vi planla å lage en mini kokebok med ulike måter å spise kokt ris på, og vi fant til og med oppskrifter på internett... Det tok av! Vi prøvde å få folk til å kjøpe seg inn i klubben vår med ingredienser (som sjokolade, marshmellows, peanøttsmør e.l) Dessverre hadde vi veldig få ingredienser, måtte begrense oss til melk (som ikke er ordentlig melk), ris og kanelsukker. Varm, kald, og frossen. Den sistnevnte er min geniale oppfinnelse kalt Riceice. Vi hadde det veldig gøy, og det som gjør det enda morsommere er at Andrea er allergisk mot gluten, så hun spiser ris til nesten alle måltider... (Det er egentlig litt synd på henne...) Så resten av helga har vi prøvd å promotere Riceice til flere, med blandet mottakelse.. Noen synes det er veldig godt, mens andre bare ler. Deres tap! (Jeg har forresten hatt veldig lyst på ordentlig risgrøt, noe jeg synes er veldig godt, og ikke kan spise her... Mamma: Vær så snill å lag det når jeg kommer hjem)

Lørdag kveld hadde vi DP Olympics, som bursdagsparty for oktober-gjengen. Det var veldig gøy. Vi trakk lapper med navn på tidligere på dagen, og lagene var Canada, USA, Norge og UK. Jeg var på Team Canada. Mange kledde seg i  fargene, jeg var kledd i hvitt og rødt og hadde en OL Vancouver-pin som en av de kanadiske jentene hadde tatt med seg. I tillegg prøvde jeg å hjelpe team Norway med å representere oss så godt jeg kunne. Men det er ikke så veldig lett å svare på spørsmål som «Hvordan har dere håret i Norge?» eller «Hvordan går dere kledd?». Som om alle har den samme frisyren og klær.. Det endte med at de kledde seg i rødt, hvitt og blått og alle jentene hadde fletter. Og jeg lærte dem å si «HEIA». Det varmet mitt hjerte når folk rundt meg ropte «Go NORWAY!». Vi konkurrerte i tre grener, egg-på-skje-stafett med dykkemaske på, mageplask-konkurranse og hundesvømmingstafett. Heldigvis var det bare en som trengte å ta mageplask, og Will gjorde det for oss. Og jeg kan love at det var noen skikkelige mageplask, det så SÅ vondt ut! Vi vant egg-stafetten, kom på andreplass i mageplask-konkurransen og vandt hundesvømminga, så GO CANADA! Desverre gjorde Norge det ganske dårlig. Etterpå hadde vi sjokoladekake og danceparty. Det var veldig gøy, og jeg ble SÅ svett. Så vi hoppet i bassenget tilslutt.

I går sov jeg utrolig nok til 10:38! Det er mye lenger enn jeg har sovet før. Jeg gikk glipp av frokost, men det var verdt det.. Så jeg ble i casitaen frem til lunsj og gjorde lekser. Det er første gang her jeg ikke har vært ute før lunsj, men det var litt deilig å bare være alene et par timer. Livet her er så supersosialt at det er vanskelig å fokusere på skolearbeidt, jeg føler alltid at jeg går glipp av et aller annet hvis jeg går et sted for å gjøre lekser... Men det må til noen ganger. I dag hadde vi Geography-quiz. Vi måtte navngi misnt 100 land på kartet og 50 hovedstader. Jeg gjorde 134 og 74, jeg er fornøyd. Forrige uke gjorde vi teorien til Advanced Open Water sertifikatet også, så nå er vi kjempeklare for Night Dive, Deep Dive, Fish Identification, Navigation og Peek Performance Boyancy. Jeg kan innrømme at nattdykkingen skremmer meg litt, men jeg gleder meg veldig også!

Seilerne kom tilbake forrige onsdag, så nå er det fullt av folk her igjen, noe som er veldig koselig. Vi har lectures sammen denne uka, Chris underviser om «What is the Gospel?» I dag snakket vi om Islam og Evolusjonslæren, og det var interessant.

OG, spennede nyheter: Marie (fra min ”gamle” klasse) kommer til Caye Caulker på tirsdag, en øy rett sør fra min øy, så det kan hende vi kan treffes. Det hadde vært superkoselig, og SÅ gøy å få snakke litt norsk igjen. Desverre er jeg veldig opptatt denne uka, og hun blir ikke så lenge, så vi får se hva vi får til.

Jeg har forresten også fått betalt pengene til Outreach, så jeg drar til Filippinene om under en måned! Takk til dere som har støttet meg og ber for meg! Jeg er veldig spent og kontoen er nesten skrapa, men jeg har fått pengene jeg har trengt til nå, så jeg stoler på at Gud kommer til å gi meg det jeg trenger fremover også!

Husk at du er verdifull og skapt for en spesiell hensikt!