I går hadde vi vårt store Christmas Party for slumområddene CMF arbeider i, og det tok av. Utrolig hektisk, bråkete og fysisk krevende, men SÅ gøy!!! Forberedelser har foregått i flere måneder, og vi fikk være med på de siste ukene. Tirsdag pakket vi inn de siste 200 (?) gavene og laget 1000 (JA, dette er ikke overdrivelse) ballongdyr og brukte kvelden på å pynte idrettshallen og sette opp scena. Det så skikkelig bra ut, og jeg synes det er fantastisk at de arrangerer en fest for de som som regel ikke får noe luksus. Dette er den ene dagen i året de får bli behandlet som kongelige. Maten kom fra et cateringselskap med servitører, en innholdsrik buffet som så veldig god ut. Da det begynte satt jeg med barna mine fra Inayowan, og de er bare nydelige. Og en av damene insisterte på å fikse håret mitt (noe jeg selvfølgelig sa var greit selv om jeg egentlig var ganske fornøyd med min frisyre, men hun er så søt...) Vi startet med et lovsangskonsert og forbønn, det inkluderer dansing og hopping med en del barn, som resulterer i SVETTE. Jeg tror ikke jeg har svettet så mye i løpet av en dag før.. Haha, men det var supergøy. Lovsangbandet deres er veldig bra. Etterpå viste de julespillet som gikk fint, bortsett fra musikken til «dansen» jeg haddde laget, den var ikke helt som planlagt, men de gjorde en bra jobb. Noen av guttene som bor her vi bor viste et par danser, og noen av barna viste frem dansing. Så var det lunsj... KAOS! De fire områdene hadde hver sin stasjon, men det var SÅ mange mennekser, og dårlig tålmodighet, så å fådem til å stå i EN kø var en utfordring. Men det funket etter hvert. Det samme gjalt å arrangere sånn circa 200 barn som ville hoppe i hoppeslottet, og det kunne bare ta 8 barn om gangen... Dytting, sniking, gråting og begynnelsen av slosskamper var resultatet. Heldigvis slapp jeg å ha den rollen veldig lenge. Jeg gikk tilbake og danset med barna og noen av de andre til livemusikken spillt av et proffesjonelt innleid band... Oh yeah! Da det var tid for cheerleader konkurransen ble jeg skikkelig imponert. De tok det helt ut. Dette var en konkurranse for de voksne, både menn og kvinner deltok. De hadde lagt SÅ masse arbeid i koreografi, øving, kostymer, rekvisitter og noen hadde flammesluker, en krybbe med en levende baby og litt av hvert. Veldig underholdende! Tilsutt var det utdeling av gaver, is og ballonger... Trenger jeg å si at dette var CRAZY??? Det tok en stund, men vi fikk da laget et system etterhvert, for det var ulike gaver både for kjønn og tre aldersgrupper... Det verste var da jeg stod vakt i is-køen... Voksne menn strakk hendene over barna som stor foran dem og prøvde å snike i køen på den måten!! Noe så frekt. Og det var litt ubehagelig å sette dem på plass... En fordel er at jeg er høyere enn alle andre. Endelig kommer høyden min til nytte (til vanlig er det bare unødvendig at jeg er høyere enn ALLE filippinere..) Etter å ha ryddet opp kom vi tilbake hit, jeg dusjet og hadde en veldig gøy kveld med noen fra teamet og en del av dem som bor her. Mine venner Kirsten og Kelsey hadde bl.a. et rap-battle hvor de latet som de var Harry og Ronny..
Et annet høydepunkt er definitivt de to fødelene jeg har fått vært så heldig å få observere... Den første var fredag natt, og jeg så bare den siste delen. Jeg stod og pusset tennene da jeg hørte babyskrik, og løp ut i gangen, hvor vi kan se gjennom veggen (det er bare en slags skillevegg) og moren lå 1,5 meter fra oss. Babyen var allerede halvveis ute, men jeg og et par andre så resten, at de kuttet navlestrenger, og vi fikk komme inn og se på mens Grace vasket lille Louise-Jane... Vakkert. Den andre var mandag morgen, jeg lå fortsatt i senga da doktoren kom inn for å vaske hendene sine og sa i samme slangen at fødselen var i gang. Det fikk oss opp i en fart for å si det sånn, og den stakk ikke ut en gang. Så Jamie, Tina og meg så hele prosessen. Og jeg må innrømme at jeg stod og stammet magemuskelene en stor del asv den.. Som om det skulle hjelpe hanne noe. Det hele var over i løpet av en halv time, og var ganske så udramatisk. Jeg var litt redd (og nesten overrasket) da hodet stakk ut, for det så veldig merkelig ut og det tok så lang tid før skuldrene kom også. Hun begynte å bli lilla. Og jeg levde meg veldig inn i prossessen. Heldigvis kom hun ut i god behold, og to timer etter at hun ble født fikk jeg holde lille Christine-May... Legg merke til likheten i navnet.. Jeg har alltid sett for meg at fødsler er super dramatiske og moren ligger å hyler og blod tyter ut, men her foregår det veldig kontrollert, stille og rent. Kanskje det bare er filippinerne som er annerledes, eller så tåler norske og amerikanske damer mindre. Dette har heldigvis ikke skremt meg fra å å barn enn gang i fremtiden..
I dag har vært en veldig avslappende dag. Vi brukte formiddagen på å fornye visaene våre, noe som for det meste bestod av å sitte å vente, og så fikk vi fri resten av dagen. Rachael, Syd og jeg gikk til et veldig billig, men fint SPA. Vi fikk 1 times full kroppsmassaje for under 35kr!!! Det er vilt. Det er første gang jeg har fått en profesjonell massasje, så det var interessant. Det morsomste var da hun skulle gjøre streaching og jeg var for lang... Hun skulle sitte på senga/bordet bak meg, og jeg skulle ligge ut flatt mens hun stakk meg, men beina mine krasjet i veggen.. Haha. Good times.
Nå har vi bare tre dager igjen her i Cebu, og det kommer til å bli trist å reise. Vi har fått så mange nye venner her, og det er en haug med nydelige barn jeg ikke bare vil forlate... Men vi skal nyte de siste dagene, og er klare for et nye opplevelser i Manila.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar