En dag i Filippinene

En bedre oppdateringfra den siste uka kommer snart, men jeg hadde en super dag i dag, som jeg vil dele NÅ:

Jeg våknet, lå i senga en stund og hørte på musikk, rotet rundt i bag´en for å finne noe jeg kunne ha på og gikk inn på badet. Jeg så meg i speilet, og fikk øye på en ganske stor bille/kakkerlakklignende skapning på skulderen min, skrek, vrengte av meg toppen min og løp ut av badet. En ganske vanlig start på dagen...

Anyways, etter frokost, lovsang og litt info dro vi tilbake til stedene vi var på tirsdag. Jippi! Min gruppe dro tilbake til slummen/kirka/søppeldynga. Selv om jeg gledet meg til å se barna igjen, var jeg ekstremt trøtt og hadde mye forskjellig som surret rundt i hodet mitt. Vi startet kl 9 og jeg var i en klasse med 9 seksåringer.Vi sang med dem, leste for dem, lekte med dem, lage små kunstverk av piperensere og så på matteundervisning. Men jeg var SÅ trøtt... Det var skikkelig kjedelig, for jeg vil ikke bare være der, jeg vil gjøre en forskjell. Da vi fikk lunsjpause kl 12 spiste jeg maten min og så øa jeg meg til å sove en liten stund. Det var alt jeg trang. Jeg våknet, gikk ned til barna som lekte og var klar for neste gruppe. 3 nydelige femåringer, med en lærer og 3 hjelpere.. You do the math. Men vi hadde det veldig gøy. Vi gjentok sangene våre, lekte gjemsel, leste for dem mens Joshua satt på fanget mitt og så jobbet vi med bokstaven R. Yey!

Etterpå bestemte jeg meg for å leke med barna utenfor (selv om alle de andre i gruppa mi var inne på rommet , og det var gøy! De tar av... Så kom lovsangsteamet og skulle ta en fotoshoot foran søppeldynga for en tour de skal ha i Australia, litt random, men kult. Så de sto der og spilte, og jeg og en gjeng med unger så på, mens de sloss om å holde meg i hånda, og danset. Dette var nok mitt høydepunkt i dag... Søppel og skur overalt, barn og voksne i skitne klær, en liten naken gutt løper omkring, lovsangsbadet spilte en rolig sang og jeg hadde et barn under hver av armene mine og tre til som klynger seg til hendene mine. Selv om situasjonen var trist og håpløs, var det et vakkert inn til sjelen øyeblikk....

Litt senere kom en bil forbi og alle barna startet å løpe, bortsett fra de som holdt meg, så jeg ble med dem. Utdeling av pakker med kjeks. Køen var enorm. Og de hadde tydeligvis gjort det før, for de var veldig organiserte uten hjelp. Men da de løp ble to småbarn løpt ned, og det tok tid før noen fikk hjulpet dem opp... Trist. Barna fikk kjekspakkene sine, og jeg fikk også to fordi en av jentene insisterte på rettferdighet. Jeg hadde jo også stått i kø! Men jeg ga dem bort til en mor med et lite barn. Etterpå gikk vi tilbake og lekte en lang stund, og så tok de AV!! Jeg begynte å løfte opp en av de, og da ville alle bli løftet. De klatret og hoppet og fikk meg ned i bekken et par ganger. Men det var veldig gøy.

Etter at de andre teamene kom var «underviste» vi på Academy of Excellence, dvs vi sang julesang, øvde på julespill og spilte bingo. Julestemning! OG jeg ble spurt om å organisere/sette sammen en liten dans for julespillet! Jeg ble så glad, for det pleide jeg å gjøre hjemme. Så kjørte vi hjem i den stappa bussen, og jeg dusjet! Jeg var så skitten... Og klærne mine er skitne. Og jeg har egentlig ikke noe passende å ha på i morgen. Menmen, vi hadde akkurat nudler til middag og kl 21. Nå skal jeg sove. Klar for en ny og spennende dag i morgen.

By the way: Sjekk ut nettsiden til organisasjonen vi jobber med: Cebu Missionary Foundation!