mandag 28. februar 2011

Life as we know it

Nå har jeg vært hjemme i Norge i over en måned, og det er snart mars. Tiden har gått veldig fort, og månedene i Belize og på Filippinene virker nesten som en drøm. Selv om jeg fortsatt har kontakt med mange av menneskene jeg møtte da, er det skummelt hvor fort det blir helt normalt å være hjemme.

De siste fire dagene av outreach bodde vi på et hotell i et bedre strøk av Manila. Det var rart, og samtidig veldig deilig. Vi følte vi ble overøst av luksus, noe vi også ble sammenlignet med menneskene vi hadde tilbragt de siste to månedene med. Deilige senger, god mat, ordentlig dusj, et ekstremt kjøpesenter 5min unna, baseng og boblebad... Det var nesten litt vanskelig å nyte det uten å få dårlig sammvittighet. Hvor mange kunne vi ha gitt mat eller skolegang hvis vi ikke hadde bodd på hotell eller spist på resturanter de siste dagene? Slik kan man egentlig tenke om alt... Hva kunne pengene jeg brukte til nye bukser, en bedre mobil eller ferie til Syden gjort for mennesker som ikke har noe? Noen mener man ikke kan tenke slik, men likevel gjør jeg det nå og da..  At verden er full av urettferdighet er sant, og som oftest tenker vi at vi er de heldige. Men med det hører det et ansvar som er større en vi ofte liker å tenke på. Hvor mye er nok? Er vi rike fordi vi har fortjent det, og å nyte det er vår rett som lykkelige borgere av verdens beste land Norge? Eller er det vår plikt å dele de ressursene vi har fått del i som ansvarlige verdensborgere?

Vi brukte dagene på hotellet, kalt "debrief", til å snakke sammen om opplevelsene, forventninger, erfaringer og tilbakemeldinger. Det var noen supre dager som team, og som familie. Det knyttet oss enda tettere, og gjorde det hardere å skilles. At jeg ikke gikk inn i en depresjon da jeg kom hjem skyldes nok en kombinasjon av Gud og at jeg gledet meg veldig til å se igjen familie og venner. I tillegg har jeg klart å holde et fokus mens jeg har vært hjemme. Det er viktig for meg å gjøre noe konstruktivt hver dag, og relasjoner har vært min første prioritet. Jeg har hatt en veldig deilig tid hjemme mens jeg har ventet på at detaljer rundt internship skal bli klare. Noen av høydepunktene har vært

-besøke Åsta på Danvik
-dra på lederkonferansen LED11 med folk fra Evang
-trene barnekor på Evang
-dra i Eventyrfabrikken med Håvard og Ingeborg
-besøke Malene fra klassen og få møte hennes nydlige gutt Linus
-dra på hytta med Ruth Miriam og litt senere hele familien
-flere lunsj-dater med farmor
-alle kveldene med ulike venner!

Tiden hjemme har også gitt meg mye tid til å tenke og drømme om hva jeg vil fremover. Og nå gleder jeg meg ekstremt! Mer om det i morgen...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar